Når vesten blir lamslått.

De fleste har i grunnen fått med seg at det herjer et ekstremvær i Europa. I følge yr.no har kald luft fra Sibir blitt ført inn over Europa som har skapt en enorm kulde for folk og fe. I Europa har flere søkt ly og uteliggere fryser til døde.

I USA ser vi også et liknende ekstremvær på østkysten, byer som New York og Washington DC har blitt utsatt for store mengder snø de siste dagene.

Mandag kveld gikk strømmen på Sola Lufthavn i Stavanger. Nødaggregatet slo seg ikke på, noe som ledet til en særdeles lammet flytrafikk på vestlandet. Fly ble omdirigert etc.

Flygelederne famlet nærmest i blinde.

Først mandag kveld observerte jeg også biler fra Risa som var i ferd med å rydde sentrum for snømasser. Det har da altså tatt dem tre dager før de rakk å begynne i sentrum med snørydding, og fortsatt gjenstår det en masse arbeid med små stikkveier etc.

Dette får meg til å tenke på hva om scenarioer.

Hva om… hva om vestlandet rammes like hardt i fremtiden? Hva om landet blir rammet av slikt ekstremvær. Vet vi hva vi skal gjøre for å holde på varmen? Vet vi hva politikerne vil ha oss til å gjøre? Vi blir vel i grunnen stående der og avvente flere ordre fra ekspertene, om hva vi burde gjøre. Når flytrafikken blir lammet på en slik måte, og det tar Risa passe lang tid å rydde snøen av gatene.

Kanskje vi burde begynne å tenke fremover? Det hadde ikke forundret meg om det samme været dukker opp neste vinter, og hva har politikerne lært til da? ingenting. De vil svare med «at de ikke hadde forutsett en slik snømasse», og ekspertene vil begynne å klage, om at de ikke hadde lært noe fra året før.

Det blir nærmest slike dommedagsvibber som vi blir kastet på oss fra The Day After Tomorrow, men ikke fullt så desperat. Fortsatt undrer det meg om hva Ola Nordmann har tenkt å gjøre den dagen han ikke får opp ytterdøra på grunn av snømengden som ligger utenfor, hvis den dagen kommer… når den dagen kommer.