Har anskaffet meg en iPhone 3GS og forsøker å oppdatere bloggen via den, ergo hallo verden 
På nyttår kom den knusende dommen. Høyesterett i USA hadde avvist saken mot fem Xe operatører. I 2007 ble daværende Blackwater Worldwide, nå kjent som Xe Services LLC anklaget for en massakre i Irak som var ansvarlig for at 17 sivile irakere ble drept.
I ettertid av fiaskoen har firmaet sett seg nødt til å endre navn, i tillegg til å møtte opp for flere høringer innen kongressen i USA. Det som gjenstår er om Xe trekker seg ut av Irak. Etter den knusende dommen i irakisk rett, og marsjordren for selskapets rettrett fra Irak har det vært et kaos uten like.
Dommen fra den irakiske retten har kommet, de er ikke ønsket i landet. Det er snart tre år siden og Blackwater er i Irak enda, hvorfor? I februar 2009 ble det klart at Obama administrasjonen ikke ønsket å ha noen forbindelse med Blackwater, men en kontrakt på 70 millioner dollar ble underskrevet av den nevnte administrasjonen. Hva er det Obama ikke forteller oss? er det kanskje derfor utenriksminister Clinton kunne ferdes relativt trygt i Irak på alle sine diplomatiske turer? Enten det ellers kan han alltid ta en telefon til Triple Canopy som administrasjonen hans har en avtale med i forbindelse med amerikanske diplomater i Israel.
Noen trekker i trådene.
Hvem trekker da i trådene? Nyheten om at saken mot Xe ble henlagt spredde seg som ild i tørt gress. Etter at høyesterettsdommer i Washington D.C Ricardo Urbina henla saken mot de fem tiltalte leiesoldatene. Påvirker noe eller noen Urbina? Den tanken gitt ved å prøve å unngå å antyde til at det ligger noe dypere i amerikansk politikk. Lobbyvirksomhet feks. Obama har selv nektet å ta stilling til bruken av paramilitære grupper, noe som kan forklare bruken av Triple Canopy. Ved å unngå suspekte teorier i forbindelse med Blackwaters forbindelse til CFR under Bush administrasjonen.
De seneste teoriene til journalisten Jeremy Scahill er at Erik Prince, tidl. formann i Xe driver med skjult utpressing av U.S Department of State etter hans seneste intervju i Vanity Fair, med en holdning hvor han går ut og forteller om hans tid som formann i Blackwater, og deres tilknytning til CIA på tidlig 90-tallet.
Har kanskje det noe med hvorfor 7 medlemmer av CIA ble drept av en dobbeltagent i en selvmordsaksjon i Afghanistan i romjulen? og at to av de drepte egentlig var Blackwater leiesoldater?
Når vesten blir lamslått.
De fleste har i grunnen fått med seg at det herjer et ekstremvær i Europa. I følge yr.no har kald luft fra Sibir blitt ført inn over Europa som har skapt en enorm kulde for folk og fe. I Europa har flere søkt ly og uteliggere fryser til døde.
I USA ser vi også et liknende ekstremvær på østkysten, byer som New York og Washington DC har blitt utsatt for store mengder snø de siste dagene.
Mandag kveld gikk strømmen på Sola Lufthavn i Stavanger. Nødaggregatet slo seg ikke på, noe som ledet til en særdeles lammet flytrafikk på vestlandet. Fly ble omdirigert etc.
Flygelederne famlet nærmest i blinde.
Først mandag kveld observerte jeg også biler fra Risa som var i ferd med å rydde sentrum for snømasser. Det har da altså tatt dem tre dager før de rakk å begynne i sentrum med snørydding, og fortsatt gjenstår det en masse arbeid med små stikkveier etc.
Dette får meg til å tenke på hva om scenarioer.
Hva om… hva om vestlandet rammes like hardt i fremtiden? Hva om landet blir rammet av slikt ekstremvær. Vet vi hva vi skal gjøre for å holde på varmen? Vet vi hva politikerne vil ha oss til å gjøre? Vi blir vel i grunnen stående der og avvente flere ordre fra ekspertene, om hva vi burde gjøre. Når flytrafikken blir lammet på en slik måte, og det tar Risa passe lang tid å rydde snøen av gatene.
Kanskje vi burde begynne å tenke fremover? Det hadde ikke forundret meg om det samme været dukker opp neste vinter, og hva har politikerne lært til da? ingenting. De vil svare med «at de ikke hadde forutsett en slik snømasse», og ekspertene vil begynne å klage, om at de ikke hadde lært noe fra året før.
Det blir nærmest slike dommedagsvibber som vi blir kastet på oss fra The Day After Tomorrow, men ikke fullt så desperat. Fortsatt undrer det meg om hva Ola Nordmann har tenkt å gjøre den dagen han ikke får opp ytterdøra på grunn av snømengden som ligger utenfor, hvis den dagen kommer… når den dagen kommer.
Det har snødd i hele dag i Stavanger, Norge, og de profetiske metrologene forutser at vi får en hvit jul. Det er ihvertfall mer enn 4 år siden sist det var en hvit jul her på vestlandet. Men når snøen slår til slik den gjorde i morges så kan du begynne å lure. Når Røros når -34 grader og vi sitter her med -5 med vind… begynner du å lure på hvor fanden den globale oppvarmingen har tatt veien. Vi får nå sitte og vente på snømannen Frosty og slå oss ned med en kafe med kakao og vinterklær.
Legger ved en video av Thom Hell og Marit Larsen som covrer Claptons – Promises
God Jul =)
Stavanger Katedralskole fikk onsdag 25. november den æren av et besøk av den frikjente fangen Kerry Max Cook fra Texas. Amnesty International holder i november en anti-dødsstraffkampanje.
Cook har tilbrakt 22 år av livet sitt i på dødscelle i Texas etter at han i 1977 ble feilaktig dømt og arrestert for mordet på en ung kvinne som het Linda Jo Edwards.
Kerry som kun var 19 på det tidspunktet, opplevde en hverdag som bare få kunne forestille seg gjennom brutale amerikanske filmer om fengselslivet.
Den unge Linda ble funnet voldtatt og myrdet med 28 stikk fra en kniv. Kerry ble siden arrestert på grunnlag av fingeravtrykk funnet i leiligheten og stilt for retten.
Gjennom justismord og brist i det juridiske systemet ble Cook dømt til døden på grunnlag av falske vitneutsagn.
Kerry ble i 1997 løslatt og frikjent i 1999. Siden den gang har han reist rundt og holdt foredrag hvor han prøver å fraråde dødsstraff og hvor viktig det er å tilgi.
Blant det grusomme Cook opplevde i fengselet var da fengeslspresten kom. Faren døde av kreft, mens broren hadde blitt myrdet. Etter det begynte Kerry å lese religiøse tekster på leting etter meningen med livet. Han opplevde blant annet å bli knivstukket, brutale slosskamper i tillegg til seksuelt misbruk av medfanger.
Kerry studerte siden jus i fengselet og lærte seg selv å skrive og å lese. Han har i ettertid gitt ut boka “Chasing Justice”. Etter han slapp ut fikk Kerry en sønn og har kalt ham Kerry “Justice” Cook.
Film
Tittel: 2012
Regi: Roland Emmerich
År: 2009
Spilletid: ca 158 min
Cast: John Cusack, Amanda Peet, Chiwetel Ejiofor, Danny Glover, Woody Harrelson m.m.
Verden faller bokstavelig talt fra hverandre idet Jackson Curtis [spilt av John Cusack], en mislykka forfatter setter ut for å redde sin fraseparerte kone og deres to barn. På veien får han større hindre enn kona´s nye type og den rabiate “endetidsfanatikeren” Charlie [spilt av Woody Harrelson]
Mayakalenderen og kinesiske iChing forutser at i desember 2012 vil en solstorm sende ut magnetiske bølger som vil varme jordens kjerne. Dette vil forårsake en “jordskorpe fordreiing” og vil sette magnetfeltet utav balanse. Dette medfører utbrudd hos verdens største mega-vulkan i Yellowstone nasjonalpark.
Samtidig kjører en forvirret Jackson rundt i en limousin i et L.A. som praktisk talt smuldrer opp. På veien til frelsen møter de på en skrullete russisk mangemilliardær og en menneskekjær, iherdig geolog. Ejiofor som spiller geologen Adrian Helmsley arbeider for den amerikanske re
gjeringen og gjør alt for å redde liv.
Først av alt. Det krever en mentalt forstyrra tysker av en gigantoman og et helvettes bra spesialeffektcrew for å lage dommedag. Det har Emmerich gang på gang vist gjennom Independence Day og The Day After Tomorrow. Filmene er ikke akkurat tankeslående og oscar-verdige, men den visuelle tankegangen til Emmerich treffer deg i ballene [sett at du er en han, som lese dette] når det kommer til å ødelegge ting.
Etter floppen med 10,000 BC har Emmerich virkelig vist hva han er lagt for. P3s Birger har kanskje rett i at du bør styre unna filmen om du ønsker noe filosoferende drama om menneskesinnet, men virkelig ønsker underholdning for pengene og som han sier – “to og en halv time med total fucking destruction”.
Gå å se den for en forandrings skyld.
Terningkast: 4+
Eksistensialisme kan godt omtales som det å fundere på livet. Gjennom vår eksistens. Det er kanskje derfor ikke så overraskende at eksistens på tysk er dasein som betyr til-være. Da ringer det kanskje fort en bjelle hos noen at eksistensialisme går på tilværelsen. Vår tilværelse her i livet og meningen med livet (ikke i Monty Python versjon).
Det får meg til å fundere over en tekst jeg kom over i en bok for noen måneder siden:
The Magic of Life
Yet on every highway, there’s a drunk driver hurtling at 80 miles an hour in two tons of steel. In every neighborhood there’s a thief armed with a deadly weapon. In every city, there’s a terrorist with a bloody agenda. In every nuclear country, there’s a government employee sitting in front of a button. In every cell in our body, there’s a potential to mutate into cancer. They are all trying to kill us. And they don’t even know us. They don’t care that if they succeed, we will never know what tomorrow holds for us. The tragedy of life – robbing it of its fullness and brilliance – is the knowledge that we might die at any moment. And though we schedule our lives so precisely, with calendars and day planners and mobile phones and personal information management software, the moment is completely beyond our control. Death is a guillotine blade hanging over our heads, reminding us every second of every day that this life we treasure so much is no more important to the universe than those of the two hundred thousand insects each of us kills with the front of our car every year. Nature knows no tragedies or catastrophes. It knows no good or evil. It knows only creation and destruction. And one can never truly be happy and free, in the way we were as children before learning of our mortality, without some point of confronting our destruction. And all we can ask for, all we can hope for, all we can beseech God for, is to win a few battles in a war we ultimately will loose.
I denne tilværelsen er vi ikke noe mer enn biologiske maskiner som vandrer rundt – meningen med livet er den vi selv skaper ved å se frem til noe, noe vi selv ønsker å oppnå. Kanskje for berømmelsens skyld eller for å slå seg til ro med et stabilt liv for å forsørge vår neste. Husk kanskje på en av de kristne tankegangene om å verne om sin neste eller buddhismens karma for å oppnå nirvana.
For alt vi vet er det virkelig noe der ute som gjør sitt beste for å drepe oss, vi bare vet det ikke enda. Naturen som forklart i teksten er herlig beskrevet som en drapsmaskin – vi vet bare ikke når, vi vet bare at det skjer, enten før eller siden. Ved et punkt stopper naturen opp- og sier stopp.
Det er da opp til hver enkelte å få mest mulig ut av livet – og det å sette pris på de små tingene i livet. Smil til noen tilfeldige på gata og se hvor mye det hjelper noen. Har du hatt en dårlig dag er det merkverdig hvor mye et smil eller et kompliment kan gjøre. Alt inngår i livets mindre mirakler og det er du med på å skape. Du er med på å forme din fremtid ved en aktiv og besluttsom nåtid. Vi er alle en del av systemet. Du kan gjøre systemet bedre gjennom empati, sympati, medlidenhet og gavmildhet.
Ring en du bryr deg om – si hva du egentlig føler, hvor mye han eller hun har betydd for deg. Kanskje han eller hun ikke vet om din mørke fortid, og kunne være akkurat den du trenger – en å snakke med.
Mennesket er en fantastisk maskin – som har en merkverdig evne til å hjelpe, trøste, formidle… samt. som å såre, lyge, drepe og forpeste den verden vi har blitt gitt av ren naturlig tilfeldighet. Biologiske algoritmer i naturen og matematiske former rundt oss som definerer hva vi skal gjøre og hvordan vi gjør dem.
Ved et poeng går det kanskje opp for deg hvor mye av livet du har kastet bort – og innser at du vil legge om, og gjøre noe helt nytt. For andre, for menneskeheten. Meld deg inn i Amnesty International og ofre noen andre en tanke,- og tenk på hvor godt vi egentlig har det her i vesten.
Det er ingenting som tilsier at du skal springe rundt og spare på maten eller reise til Afrika med den samme intensjonen Bob Geldoff hadde på 80-tallet, men ofrer du dem en tanke? Tenk videre på hvor mye det hadde betydd for deg i samme situasjon – som en du kan bygge ditt håp på.
Film
Tittel: The Mist
Regi: Frank Darabont
År: 2007
Spilletid: ca 116 min
Cast: Thomas Jane, Marcia Gay Harden, Laurie Holdner, Andre Braughner, Will Saddler, Frances Sternhagen, David Jensen, Chris Owen m.fl.
The Mist er Frank Darabont´s tredje film i samarbeid med skrekkforfatter Stephen King. Darabont har sammen med King tidligere produsert og regissert mesterverk som The Green Mile [1999] og The Shawshank Redemption [1994].
Denne gangen har Darabont gjort det igjen, men med en B-film. The Mist når aldri opp til høyden eller til klassikerstatusen som de to andre, men den gjør i hvertfall sitt.
The Mist handler om en familiefar som sammen med sønnen forskanser seg i et kjøpesenter etter at en tykk tåke omringer småbyen de befinner seg i. Filmen bærer et preg av “vi er alene mot verden, men gir ikke opp”, men i motsetning til filmer som “Dawn of the Dead” utforsker til en viss grad menneskets natur.
For å unngå å røpe for mye av handlingen som går på både tro, å overbevise og det å holde sammen under ekstreme situasjoner røper karakterene en del.
The Mist varer i underkant av to timer, som for noen er i det lengste. – med enrimelig sløv begynnelse – klarer den til de grader å bygge seg opp fra kjøpesenteret.
Igjen, for å unngå å røpe for mye har Darabont gjort endringer fra boka til Stephen King, hvor han gikk med på en såkalt plot twist hvor han til de grader viser hovedpersonens reaksjon i en ekstrem situasjon. – bare for å plage seeren – og som er så utfordrende at ingen andre hollywood filmer hadde turt å finne på det samme [som også er grunnen til at ingen gjør det heller!]
Filmen fortjener sitt og jommen sa jeg smør – den skal få en sterk firer [ 4 ] av meg!!!
Dette er ikke bildet av en kongsgårdlærer idet han får vite at du ikke har gjort leksene.
Tre militærkledde menn skal ha åpnet ild på Fort Hood i Texas. Minst 12 personer skal være drept og 31 personer såret. Det vites ennå ikke hva som ligger til grunne for angrepet. Det vi vet foreløpig er at to av skytterne skal være anholdt og en tredje skal være skutt og drept.
Fort Hood er USAs største militærleir og huser opp mot 40,000 soldater – eller to amerikanske kavaleridivisjoner [ref. globalsecurity.org]
Ifølge VG:
Militærbasen Fort Hood ligger rett utenfor byen Killeen i delstaten Texas. Den enorme basen huser minst 4.900 aktive offiserer og 45.414 soldater. Også rundt 9.000 sivile er ansatt på basen, som er en av USAs største.
SWAT styrker og MP [Militærpoliti] er satt inn for å få kontroll over de utsatte områdene i militærleiren.
Ifølge CNN åpner det for konspirasjonsteorier – hadde det vært 1 mann som gikk løs på grunnlag av post-traumatisk stressymptom hadde det vært annerledes enn tre personer innvolvert.
De tre anholdte skal være mistenkte og soldater utplassert ved militærleiren.
Alle soldatene skal ha deltatt i strid de siste tre årene.
Innbyggerne i Killeen, Texas har fått beskjed om å holde seg innendørs samt. 9 skoler har blitt stengt ned av frykt for ytterliggere aksjoner.
23.17: Andre militærbaser er i beredskap, men Fort Hood er den eneste med status; Lockdown -ingen slipper inn eller ut av leiren.
23.20: Soldatene skal ha vært mobilisert til transport
23.22: CNN rapporterer at kun MP skal være bevæpnet til vanlig ved militærbasen – hvordan disse fikk tilgang til våpen er ennå uklart.
00.05: Major Malik Nadal Hasan skal være identifisert som den ene skytteren som skal ha blitt drept under angrepet på Fort Hood
Vel- frem til nå har jeg i hovedgrunn bare publisert hardbarka samfunnsnytt, kanskje det er tid for en liten “change” for ordens skyld.
Dette er for noen gammelt nytt, men jeg vil ta opp et lite, tema; en britisk serie som gikk for nærmere, nøyaktig et år siden på NRK3. Jeg ble nettopp ferdig med sesong 1. Serien heter Skins og nærmer seg per idag innspilling av sin fjerde sesong. Første sesong gikk oktober 2008 på norsk TV. Serien har sitt opphav fra britiske Channel 4 og har på britisk tv fått aldersgrense 18 år.
Skins handler om en gruppe ungdommer i Sør-England, nærmere området rundt Bristol og hva de opplever gjennom en lengre periode i livene deres.
Den første serien tar for seg flere problemstillinger som f.eks. homofili og religion, anoreksi, narsissisme, sexpress, rusmisbruk i tillegg til dysfunksjonelle familier og trøbbel i hjemmet.
Jeg hadde tenkt å legge litt info om de forskjellige personene i kjernen fra første sesong, men nøyer meg å linke til NRK3´s side. Fra andre til tredje sesong skiftes skuespillerne ut, og det blir ikke helt det samme uten Sid, Tony, Michelle, Cassie, Anwar, Chris og Maxxie.
Da trenger jeg strengt tatt ikke legge ved helt til slutt at det for mange kan være en relevant serie som tar opp en del av problemstillingene som ungdommer i 17-19 års-alderen kan komme over.
